- 01
Svensk bruker monoftonger der norsk har diftonger: «sten» i stedet for «stein», «rök» i stedet for «røyk», «lös» i stedet for «løs». Denne forskjellen gir svensk sin glattere lydprofil og er en av de tydeligste skillene mellom de to språkene.
- 02
Det svenske alfabetet bruker ä og ö der norsk bruker æ og ø — og legger til å som tredje spesialvokal, akkurat som norsk. Totalt har svensk 29 bokstaver, og rekkefølgen er å, ä, ö — ikke æ, ø, å som i norsk.
- 03
Svenske verb ender alltid på -a i infinitiv — «att tala», «att äta» — mens norsk bokmål bruker -e. Til gjengjeld bøyes aldri svenske verb etter person, så samme form gjelder for jeg, du, han, hun, vi og de.
- 04
Sverige gjennomgikk du-reformen på slutten av 1960-tallet, da det uformelle «du» erstattet alle formelle tiltaleformer. I dag bruker svensker «du» med alle — fra kolleger til kongen — noe som gjenspeiler en egalitær kultur nordmenn kjenner seg igjen i.
- 05
Svensk og norsk stammer begge fra norrønt, vikingenes språk. Språkene skilte lag for rundt 500 år siden, og mye av kjerneordforrådet er fortsatt nesten identisk. De største forskjellene ligger i uttale, falske venner og grammatiske detaljer — ikke i grunnstrukturen.